Utfordringen i psykiatrien

Symptomer:

I psykiatrien er det mest fokus p symptomer. Hva er det en gir utrykk for at er problemene eller hva kommer til utrykk gjennom atferd. Jeg lrte i faget psykiske lidelser at for at noe skal regnes som en lidelse s m det vre skadelig for en selv eller andre rundt en. Det er alts fult mulig ha en rekke symptomer som er kriterier for mange lidelser uten at man fr diagnosen, fordi det ikke er plagsomt for en selv eller andre. Dette faktumet gjr at jeg behersker min lidelse bedre. For at selvflelsen min skal holde seg p et niv som jeg anser som normalt eller gjennomsnittlig, trenger jeg vite at det ikke er noe som er s riv ruskende galt med meg. For det bli fortalt at ens opplevelse og persepsjon av livet er en sykdom, er noe som henger tungt p min selvflelse. Jeg er en skadet vare, unormal, syk osv. Selvtillit eller selvaktelse som jeg er blitt lrt er et bedre ord, er noe jeg ogs er lrt at er viktig ha mye av for psykologisk velfungering.

Kompleksitet:

Men s over til det jeg skulle snakke om, som var symptombehandling. Er det noe vits fokusere p noe annet enn symptomet nr det er det som skaper ubehag eller problemer? N tenker jeg i all hovedsak i psykiatrien og ikke i somatikken, selv om det gjelder der ogs. Hvis en bare behandler symptomet og ikke selve problemet, s er det ikke sikkert at problemet forsvinner. For min del s tar jeg medisiner for vrangforestillinger. Der er jeg heldig for antipsykotiske medisiner har bra effekt p dette som heter positive symptomer. S det f hjelp med dempe denne tankevirksomheten er godt for meg. Men det er bare det den gjr, demper. Jeg merker fortsatt at jeg har anlegg for havne i nok en psykose med vrangforestillinger selv om jeg tar medisiner. Ca 50% fr tilbakefall selv med medisiner. Dette er jo et tegn p at man ikke fikser problemet. S hva er problemet mitt? Svaret her er ikke noe enkelt eller kort, fordi for at man skal kunne forst s er man ndt til vre meg. Jeg husker en gang da jeg pratet med historielreren min i psykologi. Jeg hadde ftt litt kontakt med han fordi jeg fant noe ved han som tiltrakk meg intellektuelt. Denne gangen s hadde jeg det litt tungt og jeg humret ut av meg, det er jo ingen som forstr. Med dette mente jeg at ingen forsto hva som skjedde med meg og hva jeg prvde formidle. Dette var fr jeg ble lagt inn for frste gang. Hans respons var, Nei det er ingen som forstr. Dette har ftt meg til tenke mye i ettertid og det stemmer overens med hva jeg har lrt i psykologien. Mitt liv er mitt eget. Det er ingen andre som kan forst hva som skjer inni meg. Vi mennesker er et produkt av vre erfaringer og opplevelser. De erfaringene vi gjr oss og hvordan vi behandler dem kognitivt er unikt for alle og dermed komplekse forst av andre. Et annet menneske vil kunne ha sympati og empati fordi vi alle har flelser og vet hvordan flelser pvirker oss selv, men faktisk kunne si at man vet hvordan en har det, vil alltid vre basert p sine egne erfaringer, opplevelser og kognisjon. S hva er problemet? Iflge kognitiv psykologi s kan en bare finne ut av problemet selv. Lav selvtillit, traume, drlig tankemnster, drlig emosjonsregulering osv. Psykoanalysen er litt mer romantisk da den mener at det finnes en universell greie for alle. Freud med sin tro om at alt stammer fra sex, Jung med sin tro om arketyper osv. Litt forenklet, men fortsatt romantisk.

Det er i grunn ikke rart at man fortsatt behandler symptomene i psykiatrien, siden det er det eneste man kan forholde seg til og kurere. Hvis ikke mtte man ha funnet opp medisin som er unikt for hvert individ tror jeg. Derfor er det s mange som ikke har effekt av medisiner og derfor er det s mye oppstyr rundt medisiner i psykiatrien. Som avslutning vil jeg si som bde student av faget og personlig prrt av en psykoselidelse, forst tankene dine og hvordan de drar deg i alle retninger. Hvis behov, sk hjelp til forst bedre hva tanker er og hvordan de pvirker deg. For tanker pvirker flelser og flelser pvirker tanker.

#psykiatri #medisiner #psykose

2

Gr det an sprre hvilken diagnose du har?

maiken: ja absolutt. Det er en schizoaffektiv lidelse.

Skriv en ny kommentar